Pilaris - bryllup

2 uker igjen, dere! Jeg tror jeg oppfatter alt fra litt utenfor meg selv for tiden, for den normale Kjersti ville vært halvpanisk og gigastressa. Men jeg er fremdeles så rolig at det skremmer vettet av meg. Ja, jeg merker at det er masse småting som skal ordnes og gjøres og delegeres, men det stresser meg ikke! Jeg, som blir stressa bare noen sier ordet stress! Så jeg har funnet ut at enten har jeg stresset meg ferdig, eller så smeller det til meg midt i fleisen når det er under en uke igjen.

I dag var det tid for litt velvære. Jeg hadde egentlig tenkt å droppe ansiktsbehandlingstimen, men Eileif synes jeg skulle unne meg selv det, selv om det koster en aldri så liten formue, og jeg var ikke vanskelig å be. Jeg skal ikke påstå at alt var bare velvære, for voksing og utklemming er ikke spesielt godt. Men resten, bestående av ansiktsmasker og massasje, er jo omtrent til å dø av. Så selv om jeg føler det som om jeg har fått litt juling, så er det en god følelse 🙂

Min kjære forlover kom og fikk satt igang med sminkeprøving mens jeg fremdeles fikk ansiktsbehandling. Men de var heldigvis ikke ferdige når jeg kom inn til de, og det så ut som om hun koste seg:

Det var viktig for oss begge at vi blir seende ut som oss, og det vil jeg så absolutt si at Cecilie blir:

Veldig uvant å se henne uten brillene, men de skal selvsagt være på, vi må jo sørge for at hun ser alt den store dagen 🙂

Jeg følte meg vel ikke helt på mitt beste rett etter ansiktsbehandlingen, og det synes godt på meg:

Men det er ikke noe tvil om at det er deilig å bli stullet og stelt med:

Når sminken var lagt, synes jeg det manglet noe, og eksperten mente på at det måtte være mascara. Så dermed la jeg et lag til selv:

Og ja, jeg vet at dere ikke ser skikkelig hvordan sminken vil bli, men det får dere se om litt over 2 uker 😉 Jeg ble ihvertfall fornøyd, for det var diskret og veldig meg, til tross for at jeg ikke bruker sminke til daglig.

Fremdeles er det massevis av småting som skal på plass. Bordkartet har jeg skrevet ut to ganger, den første gangen måtte jeg endre på noe tekst, og etter å ha skrevet den ut for andre gang, fikk vi beskjed om to som måtte melde avbud. Så nå skriver jeg den ikke ut igjen før i siste liten.

Alt av pynt bortsett fra bordkortene er overlevert til K, som skal pynte for oss. Toastmaster tar seg av et par andre ting som må på plass. Kirkeprogrammene kan jeg egentlig skrive ut, da både presten og organisten/pianisten har godkjent alt av marsjer, salmer og solosanger, men noe sier meg at jeg skal vente, sånn at jeg ikke kaster bort for mye papir og toner hvis noe må endres.

Eileif sier han er ferdig med talen sin, heldiggrisen! Jeg er forsåvidt ferdig med min tale også, men det er noen klisjeer jeg har lyst til å bytte ut for å få talen mer personlig, så jeg venter i det lengste.

Ifølge sjekklisten her, er jeg totalt i rute, men kjære dere som allerede har vært gjennom dette: gi meg beskjed hvis det er noe jeg ikke har nevnt her eller i tidligere innlegg, som dere mener jeg må få gjort! Og bare for å ha sagt ifra: jeg har allerede laget lister over hva som må pakkes som skal være med hele bryllupsdagen, hva jeg må pakke til bryllupsnatten og dagen etter, og hva som skal pakkes til “bryllupsreisen”, som vi drar på mandagen etter.

2 uker igjen! 🙂

Jeg har de siste ukene egentlig ventet på utdrikningslaget. Alle har vært utrolig flinke til å ikke røpe noe, men jeg begynte å fatte mistanke om torsdag. Fredag leste jeg en halvveis avslørende ting på Facebookveggen til min forlover, lørdag morgen spurte Eileif om han skulle gi Nairo så og så mye mat på kvelden (istedenfor å spørre om vi skulle gi han osv), og klokka 11 på lørdag skrev min forlover det som bekreftet det hele for meg på sin Facebookstatus. Selv om jeg da hadde spankulert fra vindu til vindu i et par timer allerede, så startet virkelig gåinga frem og tilbake da 😉

Vi har et vindu i stua som vender i den retningen hvor biler fra by’n kommer hitover, og så har vi kjøkkenvinduet som vender mot innkjørselen og gårdsplassen. Plutselig ser jeg en nydelig hvit amerikaner komme kjørende mot oss og det så ut for meg som at den blinket inn hit, men når jeg kom til kjøkkenvinduet, kjørte den bare videre. Jaja, det kjører jo så mange amerikanere her oppe uansett. Men et par minutter senere hører jeg en motordur fra gårdsplassen, og der står jaggu den skjønne bilen! Inn kommer Cecilie og hun leser da opp et brev til meg hvor jeg får beskjed om å slappe av, være spontan (jeg???) og kose meg. I tillegg fikk jeg beskjed om hva jeg skulle ta på meg og ha med meg av mine egne klær. Jeg gjorde som jeg fikk beskjed om, sa hadet til guttene og satt meg i bilen.

Mot by’n bar det, og skravla gikk i ett. Den kjempekoselig sjåførdamen deltok i samtalen og kjøreturen i en Wildcat ’66 gikk egentlig altfor fort. Vi ble satt av på parkeringsplassen på festningen, og der ventet S, A, H, C og E. E hadde syklet fra Sarpsborg til Halden! Sporty til tusen, flinke jenta! Det var en del vind om lørdag, men vi fant oss et litt skjermet sted mellom festningsmurene og inntok en koselig lunsj som for mitt vedkommende besto av roastbiff- og potetsalatbaguette med cola til. Dette fordi jeg ifølge Cecilie mer eller mindre alltid spiste det i lunchen når vi gikk på videregående sammen 😉

Så gikk S og A. Halvpanisk spurte jeg om de kom tilbake, og ja, det forsikret de meg om at de skulle gjøre. E satt seg på sykkelen for å sykle til basen, noe jeg oppdaget straks var barnehagen hvor Cecilie og S jobber, H, C, Cecilie og jeg satt oss i bilen til C og kjørte dit. Så ikke noe til S og A, men plutselig dukker M opp! Veldig koselig at hun kom, og så kom E R (må bruke første bokstav i etternavnet hennes også, sånn at dere ikke blander de to E’ene) også! 8 jenter hadde hatt mulighet til å dele dagen med meg, så utrolig moro!

Champagnen ble sprettet, og jeg fikk i meg et par slurker. Champagne har aldri vært en favoritt hos meg, egentlig er jeg ikke spesielt glad i alkohol generelt, men jeg klarte i løpet av kvelden å få i meg et halvt glass champagne og to glass Pisang Ambon med 7Up.

Så fikk jeg beskjed om at jeg skulle på “geocaching”-tur. En av tingene jeg måtte pakke hjemmefra var GPS’en, og så fikk jeg koordinater til det første jeg skulle finne. GPS’en førte meg til toppen av Rødsfjellet, og på paviljongen der fant jeg en ziplock-pose med noe oppi pluss to små bøtter med lange tråder festet til seg. Disse bøttene skulle jeg altså gå på, noe som viste seg å være lettere enn jeg trodde frem til vi kom til en nedoverbakke 😉 Fikk nye koordinater og fant en ny ziplock-pose med mer oppi. Nok en gang nye koordinater, men her var det noe som sviktet, for de førte meg til feil sted. Etter mye leting og litt konferering med S og A, fant vi til slutt den posen også, og nye koordinater førte oss til siste pose. Så skulle jeg egentlig få et sett koordinater til, men fikk istedenfor beskjed om å gå inn på barnehagen igjen, og der inne møtte jeg S og A, pluss T-E, den gamle dansepartneren til Cecilie.

Min første tanke var at han skulle ha dansekurs med meg, men så fikk jeg øye på et belte fullt av sminkekoster han hadde rundt livet, og skjønte da at jeg skulle sminkes! Men først fikk jeg åpne den ene ziplock-posen, og i den lå det en rosa t-skjorte og rosa Hello Kitty-sokker. Jeg som aldri bruker rosa skulle omvendes 😉

Så var det bare å ta plass i stolen, og T-E, som er representant for et sminkemerke jeg nå ikke husker navnet på, satt i gang med primer og concealer og pudder og rouge og jeg vet ikke hva. Til og med punktvipper fikk jeg limt på, har aldri hatt så lange og fine vipper jeg! Så satt han igang med å krølle håret mitt med slettetang, og like før han var ferdig med det, åpnet han en av de andre ziplock-posene, siden det i den visstnok lå noe jeg skulle ha i håret/på hodet. Og joda, han fikk jo festet det også gitt:

Mette-Marit-hatt ble vi enige om at det var 😉

T-E takket for seg, og vi fikk tid til litt røyking og te-/kaffe-drikking pluss nydelige muffins. Så samlet vi oss inne igjen, og der fikk jeg overrakt et nytt ark. Første oppgave på den var å komponere en 3-retters meny for oss 9 som maks skulle koste kr. 1250,-. Nå lager jo Eileif og jeg ukesmenyer hver uke, men jeg følte meg ikke helt på trygg grunn allikevel. Greit å finne noe litt enkelt å lage og som ikke ville ta hele kvelden, men som så mange som mulig likte. Med god hjelp fra de andre og litt hjelp fra Google, endte vi opp med hjemmelaget blomkålsuppe til forrett, kylling med bacon, champinjong og ovnsbakte potetbåter med krydder til hovedrett, og vaniljeis med jordbær, hakket stratos og jordbær dyppet i sjokolade til dessert.

Neste utfordring på arket var at når vi alle skulle dra for å handle dette, så måtte jeg hente minst 3 av ingrediensene fra andre kunders handlevogner. Og det var vel ikke det jeg akkurat gledet meg mest til 😉 Men før vi dro fikk jeg pakke opp de to siste ziplock-posene, og i de lå det en kosedress, også i rosa, pluss halssmykke, armbånd og øredobber 😉 Så var det bare å ta utfordringen på strak arm, og iført Cecilies rosa jobbgummistøvler, sånn bare for å gjøre antrekket komplett, så kjørte vi ned til Rema.

Fra første sekund begynte jeg å sjekke handlevognene til kundene, og så fort at et voksent par hadde et blomkålhode i sin vogn. Jeg forsøkte å pent si unnskyld for å få oppmerksomheten deres, men de ville ikke høre. Så Cecilie steppet inn, forklarte kort situasjonen og overlot ordet til meg. Jeg la ettertrykkelig vekt på at de ikke skulle betale blomkålen for meg, bare gi meg den og så hente en ny til seg selv, og det gikk de med på! Følte meg ordentlig lykkelig da gitt! 😉

Fortsatte handlingen, og fikk øye på en mann som hadde en kurv jordbær i sin vogn. Denne gangen klarte jeg å få hans oppmerksomhet selv, og jaggu ga han meg jordbærene! Så fant jentene og jeg ut at vi skulle ha salat til hovedretten, og når jeg kom tilbake til frukt- og grønt-avdelingen, møtte vi en gammel klassekompis av meg som heldigvis hadde en isbergsalat! Lykken var fullkommen når han, som forøvrig er kokk, ville overlate den til meg:

Vi kom oss til kassa og jeg fikk pratet meg til gratis handleposer, før vi dro tilbake til barnehagen. A, S og M holdt på å kjøre fra E mens hun lastet inn varer i bilen til A, heldigvis måtte ikke A rygge, så det ble bare moro 😉

Tilbake på barnehagen ble vi delt inn i grupper på 3, hvor en hadde ansvar for forrett og borddekking, en (inklusive meg) hadde ansvar for hovedrett, og en hadde ansvar for dessert og borddekking. Det endte opp med at de fleste hjalp hverandre siden vi egentlig hadde fler hender enn vi trengte til matlagingen. Men det var utrolig koselig, og maten ble fantastisk!

En ny runde med te og kaffe og røyking etter maten. Skravla gikk på oss alle, alle kom godt overens, og det var mye latter og gøy hele kvelden. Utrolig koselig!

Etter litt ommøblering var det tid for gaver, og jeg skulle da gjette hvem som hadde gitt hva. En av gavene var jeg veldig usikker på, og en annen måtte jeg til slutt gjette på etter å ha ment feil to ganger, men ellers gikk det over all forventning. Jentene hadde vært flinke til å finne på ting som hadde betydning for mitt forhold til de, og dermed var det ikke så vanskelig å finne ut hvem som hadde kjøpt hva:

Etter litt mer skravling dro Cecilie frem et ark med spørsmål om forholdene her hjemme i vårt hus. Litt forskjellige typer spørsmål, alle med 3 svaralternativer, og resultatet skulle fortelle meg om jeg var et godt koneemne. Jeg synes vel kanskje ikke jeg er det selv, men det var det som ble konklusjonen, og siden Eileif fremdeles ikke har avlyst bryllupet, så synes vel han det også 😉

Rundt kl. 0130 brøt de første opp, og kl. 0215 ringte Cecilie etter taxi til oss. Låste meg inn hjemme kl. 0300, og etter en liten kamp på badet for å få av meg sminken og Mette-Marit-hatten, kom jeg meg i seng en halvtime senere. Fler bilder enn disse tre har jeg ikke, men jeg legger ut fler når jeg får de.

Først og fremst vil jeg takke S, A, H, C, E, M og E R for at de hadde mulighet og lyst til å være med. Så vil jeg takke T og S A for å tenke på meg denne dagen på hver deres måte. Og så vil jeg takke Cecilie for å ha arrangert og planlagt dagen. Jeg hadde et fantastisk utdrikningslag som jeg storkoste meg i, selv om dere klarte å få meg rimelig spent hver gang jeg skulle gjøre noe nytt eller få en ny oppgave 😉 Jeg er evig takknemlig for at dere er mine venner, og jeg er stolt over å kunne kalle meg deres venn. Takk!

Jeg har i lengre tid, når noen har spurt om når bryllupet er, svart hvor mange måneder og dager det er igjen, og avsluttet setningen med “Men jeg teller ikke altså” i en humoristisk tone. Det å planlegge et bryllup i så lang tid har gjort at jeg ikke har følt noe behov for å telle, og jeg har ikke på noe tidspunkt følt at vi har hatt dårlig tid.

Om onsdag som var, var det 1 måned igjen. Om lørdag som var, var det 4 uker igjen. Og nå skal jeg love dere at jeg teller! Bryllupsstresset har truffet meg mitt i fleisen, og jeg kjenner at jeg har veldig vanskelig for å slappe av. Det kverner hele tiden ett eller annet i hodet mitt, alt fra punkter jeg må ha med i talen og om jeg har kontroll på at alle uten egen bil kommer seg til kirken og videre til Bøkevangen, til hvor vi skal plassere Nairo den helgen og om det finnes noen som kan dampe kjolen min slett uten at jeg må betale en halv formue. Det er 3 uker og 5 dager igjen! Kjennerjegbliraldrisålitestressa…

Men jeg teller også fordi det er 3 uker og 5 dager igjen til jeg skal gifte meg med min kjære, med min samboer og min beste venn. Og det er en god følelse det! 🙂

I dag var det dagen for prøvetime hos frisøren. Jeg var som vanlig tidlig ute og slo ihjel tid ved å rusle sakte rundt i parken og se på at Halden voknet til liv. Ikke at det var så tidlig, klokka nærmet seg 10, men siden det er da de fleste butikker åpner, så kom folk til by’n i det tidspunktet.

Forloveren min dukket så opp, og i samlet flokk (kan man si flokk om bare 2 personer?) gikk vi inn til frisøren. Dette er jo en helt ny frisør for meg siden “min” frisør har lagt opp, men min nye frisør jobbet i “min” frisørs salong tidligere, så jeg kjenner henne jo litt derfra.

Startet med en klipp for å få bort slitte tupper, og så var det klart for litt synsing og en haug med meninger. Jeg hadde tatt med meg bilder av kjolen, bilder av noen frisyrer jeg synes er fine og selvsagt også sløret. Fikk forklart hvordan jeg absolutt ikke vil ha håret, og så satt vi i gang. Jeg ville se hvordan det så ut med noe av håret hengende ned og også med alt opp. Hadde en favorittfrisyre, men jeg så selv at den ikke vil fungere. Men jeg ble også veldig fornøyd med det vi kom frem til i fellesskap, når både frisøren, min forlover og jeg hadde fått sagt det vi mente.

Min forlover og jeg skilte veier på Storsenteret. Jeg gikk inn på Vita og fikk kjøpt noen nødvendigheter til bryllupsdagen, og så en tur oppom Ark. Kan jo ikke være på Storsenteret uten å stikke innom Ark 😉 En tur utom bilen for å hente lysfatene vi skal bruke i bryllupet, og så ned på Nille for å finne lys. Jeg merker at jeg av og til blir veldig kresen, for jeg var på jakt etter kulelys og fant selvsagt det, men jeg skulle ønske de hadde hatt en mellomting i størrelsen. Den store ble altfor stor, og den som er hakket mindre var egentlig litt liten. Prøvde med kubbelys også, men synes ikke det ble noe pent, så da gikk jeg for de som egentlig var litt små. Sikkert bare jeg som kommer til å synes det 🙂

Så fikk jeg dratt til Glassmesteren for å fikse ramme til et bilde, og der fikk jeg jaggu med en gratis papplate vi også trenger. Tusen takk!

Siste stopp var Tistasenteret. Som vanlig tok jeg turen innom KappAhl for å se om jeg kunne finne et antrekk til dagen etter bryllupet. Siden det er KappAhl jeg har et gavekort hos, vil jeg liksom finne noe der, men det er klin umulig. Innom en butikk til og fikk kjøpt morgengaven til Eileif.

Nå i kveld har min kjære og jeg fått fortsatt litt på trykksakene. Mye igjen, men vi skal nok klare det. Jeg synes vi har fått unna mye i dag, og jeg er veldig mye mer rolig i magen nå som mer er i hus og unnagjort. Bare 4 uker igjen i dag! 🙂

Nå kan vi ikke lenger si at det er en måned og ett eller annet igjen, for nå er det faktisk under en måned igjen! Og jeg skal være den første til å innrømme at nervene har begynt å komme snikende. Ikke nerver for at jeg er nervøs for å gifte meg, men nerver for at noe skal gå galt, at gjestene ikke vil kose seg, at vi ikke skal få fint vær (jeg er ikke mer kravstor enn at jeg ønsker meg opphold!) og at jeg skal gråte gjennom hele vielsen. Hørte litt tidligere i dag på marsjene vi har valgt, og tårene rant de gitt. Er jo nesten dømt til å komme inn i kirken gråtende og med gåsehud på hver eneste kvadratcentimeter av hud som ikke kjolen dekker.

Kjolen ja, den bekymrer meg litt nå. For jeg har noen hekter som ikke helt vil holde seg sammen, og hvis de spretter opp, mister jeg kjolen. Jeg er redd at sikkerhetsnål vil stikke meg, borrelås vil gnage og at trykknapper ikke vil være sterke nok. Må skynde meg å finne en løsning merker jeg.

Bordkort/meny/sanghefte har vi endelig fått satt igang med. Er mye mer jobb enn jeg trodde, og det verste gjenstår. Men det er bare å bite tennene sammen og gjøre så mye vi kan så fort som mulig. Svarfristen for gjestene var jo i går, og det er 4 som ikke har svart. Får bare slå på tråden til de i løpet av noen dager og høre hva de sier. 1 har takket nei (det visste vi om før vi sendte ut invitasjonene), resten har svart ja. Kjempekoselig, og veldig takknemlig for at så mange vil dele dagen med oss!

Presten ringte meg i morges, og han har godkjent både kirkeheftet og solosangene vi skal ha. Vi avtalte samtidig møte med han noen dager før bryllupet, slik at vi får gått igjennom selve seremonien, at han får litt info om oss og at vi får litt info av han. Jeg ringte også organisten i dag og har sendt henne tekst, tabulatur og link til videoklipp av solosangene, så får hun si ifra om hun kan spille sangene på piano.

Jeg må også få kommet meg ut og handlet litt mer. Mangler lys, og må også få ordnet med et bilde vi skal bruke. Og så trenger vi hvert vårt pene lommetørkle, tror Eileif setter pris på noe å tørke seg med i kirken, og jeg må ha noe å tørke tårer med 😉 Noen som har tips på hvor vi får tak i pene lommetørkler som ikke koster en formue?

Talene sliter vi også med. Er faktisk ganske vanskelig å få ned på papir det man ønsker å si, uten at det bare blir klisjeer og lånte sitater. Men jeg har ihvertfall kommet ganske langt, og det gjenstår egentlig bare litt finpuss.

Men selv om det nå nærmer seg og nervene begynner å komme på plass, så prøver jeg så godt jeg kan å kose meg med forberedelsene. Man får jo denne tiden bare én gang i livet, og jeg vil huske denne tiden som hyggelig og forventningsfull, ikke som stress og mas. Og selv om jeg kanskje prater mye bryllup for tiden, så tror jeg ikke selv at jeg har blitt noen bridezilla ennå 😉

Nå synes jeg det på en måte er feil å kalle alt av papirting til vårt bryllup for trykksaker, siden det ikke er noe trykkeri involvert i dette (bortsett fra en printer og et stempel). Men såvidt jeg har skjønt heter alt av papirting trykksaker, så da får jeg jo kalle det for det.

Invitasjonene er jo ute og det er 17 dager igjen til svarfrist. Det er noen vi ikke har fått svar fra, men det er jo ikke noe hast før fristen er ute.

I dag har jeg endelig fått sparket meg selv et visst sted og satt igang med det som skal bli bordkort/sanghefte/menyhefte. Eileif har også hjulpet til, takk og pris. For jeg oppdaget ganske snart at dette blir en større jobb enn jeg trodde. Men malen er laget, og vi har noen deler ferdiglaget allerede, så det gjelder bare å få gjort ferdig alle delene og så sette de sammen.

I går var jeg en tur hos min forlover for å ta en titt på kjolen med tilbehør. Vi har kommet frem til det meste av løsninger nå, og jeg får derfor litt ekstra jobb med diverse ting på kjolen. Får vel sette meg ned på gjesterommet en dag for å gjøre klart alt. Hun har antagelig fått den verste jobben stakkars, så jeg ga henne tillatelse til å banne og sverte og være sint på meg mens hun gjør den jobben 🙂

Jeg må få være så ærlig og si at tiden nå går litt for fort for meg. Antagelig kommer det av at vi har planlagt dette i så lang tid at hodet mitt har vent seg til å tenke at det er lenge igjen, men nå er det ikke lenge igjen, bare 1 måned og 17 dager! Og når jeg nå begynner å tenke over hva som gjenstår av ting og tang, så har jeg absolutt ikke god tid. Sommerfuglene er på plass i magen, og panikken sniker i krokene på grunn av taleskrivingen. Å holde talen gruer jeg meg ikke noe særlig til faktisk. Men jeg har blitt fabelaktig flink til å tenke at det ordner seg, så da gjør det nok det 🙂

Om onsdag ble det holdt møte i Tistedal kirke for alle brudepar som skal gifte seg i Idd prestegjeld i løpet av våren eller sommeren 2011. Eileif var hjemme med sin sønn, så jeg kastet meg i bilen etter endt valpekurs og dro på møte alene. Jeg talte ikke hvor mange par som var der, men at vi var godt over 20 personer er det ingen tvil om, jeg tror heller vi var nærmere 30.

Det er for øyeblikket bare to prester i vårt distrikt, da en nylig har sluttet og ikke ennå blitt erstattet. En av de to vi har nå er sykemeldt, så det var den gjenværende presten som informerte oss. Masse nyttig rundt det meste, både når det gjelder brudepiker og -svenner, pynting av kirken, valg av bibeltekster, kirkeprogram og en hel haug med andre ting som har med kirken og vigselen å gjøre.

Vi fikk også noen kloke ord med på veien av ei dame som var der når det gjelder det å leve sammen i ekteskap, men de innrømmet jo at de vet at de fleste bor sammen på forhånd nå.

I tillegg var også en av distriktets organister der, og han skulle spille noen snutter av mulige inngangs- og utgangsmarsjer og av mulige salmer for vielsen. Det er påkrevet med minst 2 salmer, og jeg tror jeg allerede har plukket ut de to vi skal ha.

Marsjene har vi jo også allerede bestemt oss for, men jeg skal love dere at det var en mektig følelse å høre “min” inngangsmars på orgelet! Det traff meg midt i følelsessenteret, og jeg slet virkelig med å holde igjen tårene. Og dette var over 2 måneder før bryllupet skal finne sted! Hva i himmelens navn kommer til å skje med meg når jeg står ute den store dagen og venter på at dørene skal gå opp, og de tonene begynner å spilles? Jeg kommer jo til å ende opp med å konkurrere med vannmengden som strømmer gjennom fossen vi skal ta bilder ved senere på dagen!

Men det var uansett interessant å ha vært med på møtet, og jaggu møtte jeg på en tidligere kollega der også, han og hans kjære gifter seg en måneds tid etter oss. Nå blir neste punkt på to-do-lista å gjøre ferdig kirkeheftet så jeg får sendt det til vår prest for godkjenning. Tror jeg muligens har rotet litt med rekkefølgen på ting, så det er greit å få slikt på plass. Og så må jo også solo-sangene til organisten slik at han eller hun får tatt stilling til om de kan bli spilt på piano.

2 måneder og 10 dager igjen nå!

Siden vi får spørsmål om hva vi ønsker oss til bryllupet, har vi nå opprettet en egen side for dette. Den finner dere ved å gå inn på bryllupssidene våre, eller dere kan gå direkte hit.

2 måneder og 15 dager igjen nå, og jeg er fremdeles ikke stressa. Lurer på om jeg kanskje er syk? 😉