Nå kan vi ikke lenger si at det er en måned og ett eller annet igjen, for nå er det faktisk under en måned igjen! Og jeg skal være den første til å innrømme at nervene har begynt å komme snikende. Ikke nerver for at jeg er nervøs for å gifte meg, men nerver for at noe skal gå galt, at gjestene ikke vil kose seg, at vi ikke skal få fint vær (jeg er ikke mer kravstor enn at jeg ønsker meg opphold!) og at jeg skal gråte gjennom hele vielsen. Hørte litt tidligere i dag på marsjene vi har valgt, og tårene rant de gitt. Er jo nesten dømt til å komme inn i kirken gråtende og med gåsehud på hver eneste kvadratcentimeter av hud som ikke kjolen dekker.

Kjolen ja, den bekymrer meg litt nå. For jeg har noen hekter som ikke helt vil holde seg sammen, og hvis de spretter opp, mister jeg kjolen. Jeg er redd at sikkerhetsnål vil stikke meg, borrelås vil gnage og at trykknapper ikke vil være sterke nok. Må skynde meg å finne en løsning merker jeg.

Bordkort/meny/sanghefte har vi endelig fått satt igang med. Er mye mer jobb enn jeg trodde, og det verste gjenstår. Men det er bare å bite tennene sammen og gjøre så mye vi kan så fort som mulig. Svarfristen for gjestene var jo i går, og det er 4 som ikke har svart. Får bare slå på tråden til de i løpet av noen dager og høre hva de sier. 1 har takket nei (det visste vi om før vi sendte ut invitasjonene), resten har svart ja. Kjempekoselig, og veldig takknemlig for at så mange vil dele dagen med oss!

Presten ringte meg i morges, og han har godkjent både kirkeheftet og solosangene vi skal ha. Vi avtalte samtidig møte med han noen dager før bryllupet, slik at vi får gått igjennom selve seremonien, at han får litt info om oss og at vi får litt info av han. Jeg ringte også organisten i dag og har sendt henne tekst, tabulatur og link til videoklipp av solosangene, så får hun si ifra om hun kan spille sangene på piano.

Jeg må også få kommet meg ut og handlet litt mer. Mangler lys, og må også få ordnet med et bilde vi skal bruke. Og så trenger vi hvert vårt pene lommetørkle, tror Eileif setter pris på noe å tørke seg med i kirken, og jeg må ha noe å tørke tårer med 😉 Noen som har tips på hvor vi får tak i pene lommetørkler som ikke koster en formue?

Talene sliter vi også med. Er faktisk ganske vanskelig å få ned på papir det man ønsker å si, uten at det bare blir klisjeer og lånte sitater. Men jeg har ihvertfall kommet ganske langt, og det gjenstår egentlig bare litt finpuss.

Men selv om det nå nærmer seg og nervene begynner å komme på plass, så prøver jeg så godt jeg kan å kose meg med forberedelsene. Man får jo denne tiden bare én gang i livet, og jeg vil huske denne tiden som hyggelig og forventningsfull, ikke som stress og mas. Og selv om jeg kanskje prater mye bryllup for tiden, så tror jeg ikke selv at jeg har blitt noen bridezilla ennå 😉