Pilaris - bryllup

Jeg hadde brukt 36 år på å overbevise meg selv om at jeg aldri skulle gifte meg. Planen fungerte utmerket den, og jeg var fast bestemt på at ekteskap ikke var noe for meg.

Så traff jeg Kjersti, og hele planen gikk rett i vasken. Forsvaret raknet totalt og hjertet smeltet. Etter et par måneder begynte jeg å tenke i retning frieri og evig troskap 🙂
Vi hadde snakket om dette tidligere også, før vi ble sammen, og hun hadde jo da fått inntrykket av at jeg aldri kom til og gifte meg, og hun hadde slått seg til ro med det, sa hun :). Stor ble derfor hennes overraskelse da vi snakket mer og mer om dette, for ikke og snakke om min egen overraskelse oppi det hele. Jeg hadde jo bestemt, trodde jeg…

Til slutt hadde vi pratet såpass mye om det at jeg begynte og se fordelene med ekteskap. Ikke bare får jeg tilbringe resten av livet sammen med den herligste jenta i verden, jeg får en helt fantastisk svigermor med på kjøpet. Men nå skal det sies at Kjersti er ikke bare herlig. Hun er også utrolig snill, hjelpsom og omsorgsfull også. Hun vet ikke hva godt hun skal gjøre for oss som er rundt henne.
Så for at dette varpet ikke skulle gå fra meg, og fordi jeg er så utrolig glad i henne, bestemte jeg meg for å fri til henne.

Men hvordan skulle jeg gjøre det? Jeg kunne jo ikke bare slenge en ring i fanget på henne og si: “kom igjen, baby, la oss gifte oss…”
Vi hadde pratet om dette også, og til alt hell viser det seg at ingen av oss er overdrevet romantiske, så da begynte en merkelig plan å ta form.

Kjersti har en veldig god kompis, en svær og skummel haugesunder. Jeg hadde så vidt truffet han tidligere, og jeg følte at vi fant tonen. Før dette hadde han bare blitt omtalt som stemmen i hodet mitt (intern humor).
Så da sender jeg en sms til han og spør om han vil hjelpe meg med et aldri så lite frieri, hvorpå han ringer meg og spør hvordan i all verden jeg har fått Kjersti til å vurdere og gifte seg. Jeg svarte, som sant var, at det ante jeg ikke, men at han ikke skulle se bort fra at jeg hadde tatt henne off guard 🙂

Datoen for frieriet var satt til 18 november 2008, En tirsdag av alle mulige dager. Jeg hadde da avtalt med stemmen i hodet mitt at han skulle ringe Kjersti klokken 16:00 denne dagen og fremføre spørsmålet for meg, mens jeg gikk ned på kne med ringen i hånda. Jeg var så nervøs for at jeg skulle avsløre meg hele denne dagen, men det gikk bra 🙂
Når han endelig ringte er jeg veldig glad for at jeg satt ellers hadde jeg antakeligvis ramlet rett i gulvet.
Nå hadde det seg sånn at jeg trodde han skulle starte samtalen med og presentere seg som stemmen i hodet mitt og fri til henne, men den gang ei 🙂
Nå viste det seg at jeg overhodet ikke hadde kontroll over stemmen i hodet mitt, og han begynte dermed og prate om alt annet med henne. Det var jo derfor litt dumt at jeg allerede hadde hoppet opp av sofaen og stod der klar som et egg…
Når jeg da skjønte at han ikke skulle stille spørsmålet med en gang, måtte jeg jo bare finne på noe annet å gjøre. Så jeg gikk bort til vinduet og ble plutselig veldig opptatt av fuglebrettet vi har hengt opp på utsiden 🙂

Men endelig spurte han Kjersti om jeg hadde fridd ennå, hvorpå hun svarte nei. Han ba henne da snu seg mot meg og si til meg at nå var det på tide å gå ned på kne. Nå hadde jo jeg gått og vært utrolig interessert i alt mulig rart som var i Kjerstis umiddelbare nærhet, slik at jeg skulle være i nærheten av henne når han kom med spørsmålet, det så jo helt sikkert ikke dumt ut at jeg forfulgte henne hvorhen hun gikk :).
Men uansett så hev jeg meg ned på kne, holdt opp ringen, og stemmen i hodet mitt stilte det store spørsmålet, og resten er jo som kjent historie.

For ordens skyld vil jeg bare avslutte med å fortelle at jeg fikk ja. Så gleder jeg meg til og tilbringe resten av livet mitt sammen med min store kjærlighet 🙂

Vi hadde snakket om å forlove oss en stund, men lagt det på is siden ringer gjerne koster litt. I tillegg sa jeg i fra at hvis vi skulle forlove oss, skulle det skje gjennom et frieri, og at et bryllup skulle skje innen rimelig tid etter forlovelsen. Jeg trodde vel kanskje først at jeg på den måten skremte Eileif veggimellom, men tydeligvis og heldigvis ikke 🙂
Mot slutten av oktober 2008 bestemte vi oss for å ta oss råd til ringer, og etter å ha vært innom diverse gullsmeder i Norge og blitt oversjokkert over spesielt prisene for gravering (vi ville ha skrift både innvendig og utvendig), tok vi turen til Nordby og Guldfynd. Etter å ha funnet ringene vi ville ha og de riktige størrelsene, gikk jeg på utsiden av butikken og ventet mens Eileif ordnet med resten. Jeg ville jo ikke vite hvilken dag dette skulle skje 🙂
Et par uker senere får Eileif telefon fra gullsmeden om at ringene var ferdige, og vi duret av gårde og hentet de. Da steg spenningen i min mage, det kunne jo skje noe når som helst!
Tirsdag 18. november ville vært min hund Arkas’ 11-årsdag, og etter å ha vært noen timer på jobb, dro vi på hytta for å legge roser på graven hans. Det ble en følelsesladd affære, og humøret var ikke helt på topp for min del. Så da vi kom hjem, ble det til at vi satt på en film (er ikke i stand til å huske hvilken) for å få tankene over på noe annet.
Ved 1530-tiden ringer min gode venn Stein Vegard for å slå av en prat, noe han gjør til stadighet 🙂 Han visste om planene våre, så underveis i samtalen spør han om det har blitt noe frieri ennå, noe jeg svarer nei på. Da sier han til meg at jeg skal snu meg mot Eileif og be han om å sette seg på ett kne, noe jeg bare sier “Hæ?” til og ler. Stein Vegard gjentar dette, så jeg skjønner jo at jeg ikke har noe valg, men jeg er fremdeles rimelig overbevist om at han tuller med meg og jeg klarer derfor ikke å slutte å le. Så jeg snur meg mot Eileif (vi står begge midt på stuegulvet) og sier at Stein Vegard sier jeg skal be deg sette deg ned på ett kne. Og dermed gjør skjønne gutten min det mens han holder ringen opp mot meg. Alt jeg klarte å svare, var “Ja! Ja! Ja!” før jeg hiver meg rundt halsen hans og samtidig får sagt til Stein Vegard at jeg ikke ville snakke mer med han der og da (rimelig uhøflig når jeg fikk tenkt meg om), men at jeg ringer han senere. Så fikk jeg ring på fingeren! Eileif hadde glemt sin ring oppe, så jeg gikk og hentet den og fikk satt den på hans finger. Ringene var blitt kjempevakre, er så fornøyd!
Fikk ringt opp Stein Vegard igjen litt senere, og han synes det var veldig moro å få tatt del i dette. Jeg kunne ikke forestilt meg et bedre frieri, det var ikke klissete romantisk, det var moro, og det var vakkert!
Tusen takk kjære gutten min for at du fant på noe som passet oss så godt! Elsker deg!