Vi hadde snakket om å forlove oss en stund, men lagt det på is siden ringer gjerne koster litt. I tillegg sa jeg i fra at hvis vi skulle forlove oss, skulle det skje gjennom et frieri, og at et bryllup skulle skje innen rimelig tid etter forlovelsen. Jeg trodde vel kanskje først at jeg på den måten skremte Eileif veggimellom, men tydeligvis og heldigvis ikke 🙂
Mot slutten av oktober 2008 bestemte vi oss for å ta oss råd til ringer, og etter å ha vært innom diverse gullsmeder i Norge og blitt oversjokkert over spesielt prisene for gravering (vi ville ha skrift både innvendig og utvendig), tok vi turen til Nordby og Guldfynd. Etter å ha funnet ringene vi ville ha og de riktige størrelsene, gikk jeg på utsiden av butikken og ventet mens Eileif ordnet med resten. Jeg ville jo ikke vite hvilken dag dette skulle skje 🙂
Et par uker senere får Eileif telefon fra gullsmeden om at ringene var ferdige, og vi duret av gårde og hentet de. Da steg spenningen i min mage, det kunne jo skje noe når som helst!
Tirsdag 18. november ville vært min hund Arkas’ 11-årsdag, og etter å ha vært noen timer på jobb, dro vi på hytta for å legge roser på graven hans. Det ble en følelsesladd affære, og humøret var ikke helt på topp for min del. Så da vi kom hjem, ble det til at vi satt på en film (er ikke i stand til å huske hvilken) for å få tankene over på noe annet.
Ved 1530-tiden ringer min gode venn Stein Vegard for å slå av en prat, noe han gjør til stadighet 🙂 Han visste om planene våre, så underveis i samtalen spør han om det har blitt noe frieri ennå, noe jeg svarer nei på. Da sier han til meg at jeg skal snu meg mot Eileif og be han om å sette seg på ett kne, noe jeg bare sier “Hæ?” til og ler. Stein Vegard gjentar dette, så jeg skjønner jo at jeg ikke har noe valg, men jeg er fremdeles rimelig overbevist om at han tuller med meg og jeg klarer derfor ikke å slutte å le. Så jeg snur meg mot Eileif (vi står begge midt på stuegulvet) og sier at Stein Vegard sier jeg skal be deg sette deg ned på ett kne. Og dermed gjør skjønne gutten min det mens han holder ringen opp mot meg. Alt jeg klarte å svare, var “Ja! Ja! Ja!” før jeg hiver meg rundt halsen hans og samtidig får sagt til Stein Vegard at jeg ikke ville snakke mer med han der og da (rimelig uhøflig når jeg fikk tenkt meg om), men at jeg ringer han senere. Så fikk jeg ring på fingeren! Eileif hadde glemt sin ring oppe, så jeg gikk og hentet den og fikk satt den på hans finger. Ringene var blitt kjempevakre, er så fornøyd!
Fikk ringt opp Stein Vegard igjen litt senere, og han synes det var veldig moro å få tatt del i dette. Jeg kunne ikke forestilt meg et bedre frieri, det var ikke klissete romantisk, det var moro, og det var vakkert!
Tusen takk kjære gutten min for at du fant på noe som passet oss så godt! Elsker deg!