Pilaris - bryllup

Så var invitasjonene levert og sendt avgårde.
Brukte ventetiden på onsdag til å leke postmann og fikk stukket invitasjoner i postkassa til de jeg kunne gjøre det med.
De jeg ikke fikk levert til personlig, får den i posten i løpet av kort tid.

Det var ikke så skummelt å levere de, og jeg ble ikke noe mer nervøs av at det nå er veldig reelt, så jeg tror dette kommer til å gå veldig fint.

Men det er klart, tanken på at det nå bare er 4 måneder igjen til den store dagen, vekker nok en sovende sommerfugl eller to i magen. Jeg må nok bare være så ærlig å innrømme det 🙂

Fredag var dagen da jeg og min fremtidige svigermor skulle dra ut for å se etter bryllupsdress til meg.
Jeg stod opp alt for tidlig på morran og var nede hos henne klokken 07:00. Svigermor hadde selvfølgelig ikke stått opp på den ukristelige tiden, men heldigvis hadde jeg nøkkel og fikk låst meg stille og rolig inn.
Brygget meg en kopp kaffe, satte på TV’en og ventet på at hun skulle våkne.

Først dro vi til Halden storsenter og inn på Dressmann, men der ble vi fort enige om at det ikke var noe interessant. Så vi dro til Strømstad, som hadde vært planen hele tiden. Smarte som vi jo var tenkte vi at hvis vi fant noe på Dressmann, kunne vi spare oss turen til Sverige.

Vel nede i Strømstad fikk vi parkert og ruslet til en butikk som heter Petersson’s Kläder. Til min store glede stod det REA med store bokstaver i vinduene der. Men de hadde selvfølgelig ikke noen dress til meg av de som var på salg.

Etter at vi hadde gått en liten stund inne på butikken, kommer det bort en mann som jobber der og lurer på om vi trenger noe hjelp, og det gjør vi jo…
Jeg sier til han at jeg skal ha en dress som passer i et bryllup, og aller helst en som passer til en brudgom, da det jo er det jeg kommer til å være i nevnte bryllup.

Han tar en titt på meg og sier noe om at jeg ser sånn og sånn ut og trenger den og den størrelsen. Deretter går han og henter et par dresser og ber meg prøve. Og jeg må bare skryte av mannen i butikken, for klærne passer utrolig bra. Og dette fikk han til bare ved å se på meg.
Han forteller videre at dette og dette må gjøres med dressen for at den skal sitte bedre, og tar mål, setter i nåler og koser seg verre.
Det eneste jeg sier er; ok. Jeg har jo ikke peiling på hva som skal til, men dette kan mannen. Så vi er ute av butikken i løpet av en halv times tid.
Da har man kjøpt dress, vest, skjorte, kravat og lommetørkle. Vi får beskjed om at alt skal være klart til førstkommende onsdag, så da kan vi bare komme ned og hente det, og det skal jeg og min svigermor gjøre 🙂

Når vi var ferdige stakk vi inn på nærmeste kafè og spiste lunch. Deretter gikk turen hjemover.

Jeg har jo heller ikke pensko, så det måtte jeg jo også se etter, og det fant jeg på en skobutikk på Tistasenteret i Halden.
Ettersom jeg ikke kan legge ut bilder av dressen, får jeg heller legge ut et lite bilde av skoene, og her er vidundrene:

Da var avgjørelsen angående selskapslokale tatt. En avgjørelse både jeg og Kjersti er veldig fornøyd med. Lokalet er så utrolig fint og har så mange muligheter at det er nesten litt skummelt 🙂

Det ble da min oppgave å bestille lokalet.
Jeg kastet meg over telefonen i dag med freidig mot, og mente at det er jo ingen sak…
Fikk snakket med eieren og la inn bestilling for lokalet til den 18.06.2011. Alt vel…

Når jeg fikk lagt på og alt der var i boks, slo en tanke meg;
“Herregud, jeg skal faktisk gifte meg!”
Ogjegsomikkeharskrevetnoentale, ikkeharjegdressheller, ikkeharjegfåttkjøptmorgengave…

Så, etter at det verste stresset hadde lagt seg og jeg hadde pustet i en papirpose en stund, kom jeg på at jeg har jo god tid. 20011!, sa jeg til meg selv, 2011!

Rart det der at en liten telefonsamtale skulle sette i gang alle de tankene der, men jeg tror nok at det plutselig ble veldig virkelig 🙂

Og for guds skyld, ikke misforstå meg, jeg gleder meg utrolig mye til den dagen jeg kan gi mitt JA! til jenta mi, men jeg har aldri gjort dette før, og skal jeg dømme etter følelsen jeg fikk etter ovennevnte telefonsamtale, ser jeg at det kan bli mye nerver og holde styr på om drøyt ett og et halvt år 🙂

Elsker deg, jenta mi, og gleder meg til den store dagen 🙂

Jeg hadde brukt 36 år på å overbevise meg selv om at jeg aldri skulle gifte meg. Planen fungerte utmerket den, og jeg var fast bestemt på at ekteskap ikke var noe for meg.

Så traff jeg Kjersti, og hele planen gikk rett i vasken. Forsvaret raknet totalt og hjertet smeltet. Etter et par måneder begynte jeg å tenke i retning frieri og evig troskap 🙂
Vi hadde snakket om dette tidligere også, før vi ble sammen, og hun hadde jo da fått inntrykket av at jeg aldri kom til og gifte meg, og hun hadde slått seg til ro med det, sa hun :). Stor ble derfor hennes overraskelse da vi snakket mer og mer om dette, for ikke og snakke om min egen overraskelse oppi det hele. Jeg hadde jo bestemt, trodde jeg…

Til slutt hadde vi pratet såpass mye om det at jeg begynte og se fordelene med ekteskap. Ikke bare får jeg tilbringe resten av livet sammen med den herligste jenta i verden, jeg får en helt fantastisk svigermor med på kjøpet. Men nå skal det sies at Kjersti er ikke bare herlig. Hun er også utrolig snill, hjelpsom og omsorgsfull også. Hun vet ikke hva godt hun skal gjøre for oss som er rundt henne.
Så for at dette varpet ikke skulle gå fra meg, og fordi jeg er så utrolig glad i henne, bestemte jeg meg for å fri til henne.

Men hvordan skulle jeg gjøre det? Jeg kunne jo ikke bare slenge en ring i fanget på henne og si: “kom igjen, baby, la oss gifte oss…”
Vi hadde pratet om dette også, og til alt hell viser det seg at ingen av oss er overdrevet romantiske, så da begynte en merkelig plan å ta form.

Kjersti har en veldig god kompis, en svær og skummel haugesunder. Jeg hadde så vidt truffet han tidligere, og jeg følte at vi fant tonen. Før dette hadde han bare blitt omtalt som stemmen i hodet mitt (intern humor).
Så da sender jeg en sms til han og spør om han vil hjelpe meg med et aldri så lite frieri, hvorpå han ringer meg og spør hvordan i all verden jeg har fått Kjersti til å vurdere og gifte seg. Jeg svarte, som sant var, at det ante jeg ikke, men at han ikke skulle se bort fra at jeg hadde tatt henne off guard 🙂

Datoen for frieriet var satt til 18 november 2008, En tirsdag av alle mulige dager. Jeg hadde da avtalt med stemmen i hodet mitt at han skulle ringe Kjersti klokken 16:00 denne dagen og fremføre spørsmålet for meg, mens jeg gikk ned på kne med ringen i hånda. Jeg var så nervøs for at jeg skulle avsløre meg hele denne dagen, men det gikk bra 🙂
Når han endelig ringte er jeg veldig glad for at jeg satt ellers hadde jeg antakeligvis ramlet rett i gulvet.
Nå hadde det seg sånn at jeg trodde han skulle starte samtalen med og presentere seg som stemmen i hodet mitt og fri til henne, men den gang ei 🙂
Nå viste det seg at jeg overhodet ikke hadde kontroll over stemmen i hodet mitt, og han begynte dermed og prate om alt annet med henne. Det var jo derfor litt dumt at jeg allerede hadde hoppet opp av sofaen og stod der klar som et egg…
Når jeg da skjønte at han ikke skulle stille spørsmålet med en gang, måtte jeg jo bare finne på noe annet å gjøre. Så jeg gikk bort til vinduet og ble plutselig veldig opptatt av fuglebrettet vi har hengt opp på utsiden 🙂

Men endelig spurte han Kjersti om jeg hadde fridd ennå, hvorpå hun svarte nei. Han ba henne da snu seg mot meg og si til meg at nå var det på tide å gå ned på kne. Nå hadde jo jeg gått og vært utrolig interessert i alt mulig rart som var i Kjerstis umiddelbare nærhet, slik at jeg skulle være i nærheten av henne når han kom med spørsmålet, det så jo helt sikkert ikke dumt ut at jeg forfulgte henne hvorhen hun gikk :).
Men uansett så hev jeg meg ned på kne, holdt opp ringen, og stemmen i hodet mitt stilte det store spørsmålet, og resten er jo som kjent historie.

For ordens skyld vil jeg bare avslutte med å fortelle at jeg fikk ja. Så gleder jeg meg til og tilbringe resten av livet mitt sammen med min store kjærlighet 🙂