Først: et bilderas:

Vakre bilder å se tilbake på for å minnes den store dagen vår!

Om 2 dager er det 4 måneder siden, og jeg synes det virker som mye lenger siden. Og så er det veldig vemodig at det er over, skulle gjerne oppleve dagen mange ganger!

Så hva sitter jeg igjen med av tanker i ettertid? Tanker som kanskje kan være kommende bruder til hjelp.

Beregn god tid på morgenen. Jeg er sjeleglad for at vi hadde så god tid som vi hadde fra vi kom hit hjem og til jeg måtte være i kirken. Litt stress var det jo siden kjolen måtte syes litt i, men det kunne vært så mye værre.

Ikke stol på at organisten husker. Kontakt organisten et par-tre dager før vielsen og minn vedkommende på hvilke marsjer, salmer og eventuelle solosanger dere skal ha. Og sørg også for at noen som skal i kirken har ekstra noter til organisten. Jeg kommer alltid til å irritere meg over at vi ikke fikk hørt Eileifs niese synge Bridge over troubled water, ene og alene fordi organisten ikke var organisert nok.

Sett av så mye tid som mulig til fotografering. Vi hadde ca 2 timer, og de timene gikk ufattelig fort! Har man mulighet, tror jeg det er lurt å avtale å måte fotografen noen dager før vielsen, slik at man kan dra til stedet sammen og tenke ut motiver, hvor man skal stå, hvordan man skal stå og slike ting. Vi er utrolig fornøyde med vår fotograf, men ser i ettertid at vi gjerne skulle hatt flere “ikke se rett i kameraet”-bilder, og kanskje også noen sitte-bilder.

Har du noen kjente som går i kirken i ny og ne, spør vedkommende om hvordan den eller de aktuelle prestene er. Vi hadde en super prest, og jeg ville ikke ha visst om han hvis ikke det hadde vært for min forlover.

Krisekurver (eller dokurver som det gjerne kalles) er en genial ting. Det var ikke mye i våre som ble brukt, men de som forsynte seg av de var veldig glade for at disse tingene var tilgjengelig.

Bildet av oss som alle gjestene skrev navnet sitt på er vi veldig glade for. Det henger oppe hele tiden, og vi stikker begge bortom det i ny og ne og titter på det. Nå hadde jo min mamma kjøpt gjestebok i tillegg, og jeg gleder meg til å få den når alle talene er skrevet inn i den, men bildet er uansett tilgjengelig og fremme hele tiden.

Vær bevisst på å få snakket med alle gjestene i løpet av kvelden. Nå var ikke vi så mange, men jeg sørget for å få snakket med alle minst én gang. Det var viktig for meg, og jeg håper at gjestene dermed følte seg ivaretatt.

Få noen til å filme så mye som mulig av dagen. Husk mange oppladede batterier og nok minneplass.

Spis og drikk vann gjennom hele dagen!

Og sist, men absolutt ikke minst: Nyt dagen! Uansett hvor mange som sier det til deg på forhånd, så er du ikke på noen som helst måte forberedt på hvor fort den dagen vil gå. Når du står opp på morgenen, virker det som en evighet til vielsen, og ikke minst til middagen. Men jeg skal love deg at plutselig så står du der du skal sove og tar av deg kjolen og lurer på hvor i alle dager timene ble av. Du kommer til å være nervøs og antagelig stressa, men fokuser på å få med deg så mye som overhodet mulig!