I dag er altså dagen…om ett år…hvissomattedersom. Skulle så ønske jeg kunne si med sikkerhet nå om det blir noe eller ikke, men det er umulig. Alt avhenger av penger, selvsagt. Men det er litt rart å tenke på at på datoen i dag om et år er det en ørliten mulighet for at jeg er overnervøs, stressa og lettere panisk. Regner med jeg kommer til å tenke masse på det i morgen under kronprinesse Victorias bryllup.

Planleggingen fortsetter, men stort sett bare i mitt hode. Det som er mest vanskelig så langt, er å finne ut hvordan innbydelsene og menyene/sangheftene skal se ut, slik at det blir som vi håper og tenker.

Blomstermessig har jeg akkurat vært ute og sjekket hvordan det står til med forglemmegei i hagen, og får vi samme forhold værmessig neste år som vi har hatt i år, ser det veldig lovende ut, takk og pris.

Bordpyntingen er jeg ferdig med i hodet, gjenstår bare å få kjøpt inn det som trengs. Sko må jeg også se etter i sommer, tror egentlig det skal gå veldig greit.

Så som dere skjønner, er planleggingen i full gang selv om vi ikke vet om det blir noe. Jeg tenker at det er greit å ha ting på plass i tilfelle vi får råd til bryllupet, så slipper det å bli totalt stress de siste 6 månedene. På den andre side er det litt av en vemodig følelse å planlegge noe som kanskje ikke blir noe av. Følelsesmessig berg- og dalbane. Jaja, vi får bare krysse fingrene!