Som de fleste andre bruder (rart å tenke på meg selv som brud!), synes jeg kjolen er en viktig del av et bryllup, så allerede når vi snakket om å forlove oss, begynte jeg å titte etter drømmekjolen på nett. Og denne letingen satte fart når vi bestemte oss for å forlove oss.
Jeg hadde en rimelig klar idè om hvordan kjolen skulle se ut, men siden jeg er elendig til å tegne og jeg kan absolutt ikke sy, så måtte jeg prøve å finne bilde av den.
Jeg trålet hjemmesidene til norske brudesalonger, jeg trålet hjemmesidene til designere (både norske og utenlandske), jeg trålet google for det meste av bilder (titta faktisk på en 3-4000 kjoler totalt), helt til det slo meg at jeg kunne titte på Ebay. Hadde ingen planer om å kjøpe derfra, det får jo være måte på å ta sjanser, men jeg ville se hva jeg fant. Og der var den! Drømmekjolen over alle drømmekjoler, det var ikke mulig å komme nærmere det jeg hadde forestilt meg som drømmekjolen! Av logiske grunner kan jeg ikke beskrive den her, men de som har sett bilde av den mener den er typisk meg, og det er jo en god start 🙂 Og på toppen av det hele var den grisebillig, til tross for at forhandleren befinner seg i Australia. Kun NOK 1.500,-!!!
Men så var jo spørsmålet om jeg skulle tørre å handle et så viktig plagg over nettet da. Kunne jo være at de lurte meg trill rundt, at jeg endte opp med å få mønster og kanskje noen stoffprøver. Men jeg tenkte shit au. Den var rett og slett for lekker til ikke å ta sjansen. Og hvis den ikke falt i smak, kunne jeg helt sikkert få solgt den for over det dobbelte på nett her hjemme. Så Eileif tok målene vi trengte og søndag 4. januar sendte jeg bestillingen. Ble lovet en leveringstid på 5-6 uker, men allerede fredag 23. januar kom den på døra, etter kun 19 dager! Super kundeservice!
Klarte å la den ligge innpakket så lenge at jeg fikk tatt meg en røyk, før jeg forsvant opp på badet for å pakke den ut. Og den var like lekker som lovet! Det var en ting som tilhører kjolen som ikke fulgte med, men etter en mail til forhandler, ble jeg lovet at den skulle komme i løpet av en ukes tid.
Hadde selvsagt ringt forloveren min tidligere på dagen for å høre om jeg kunne komme opp og prøve, og det fikk hun skviset inn tid til (tuuuusen takk Cecilie!). Utrolig nok satt den så og si perfekt også, så Eileif hadde vært dyktig til å ta mål. Den er litt for lang, men det skal ikke være noe problem å få lagt opp. Heller for lang enn for kort 🙂
Så nå har jeg altså kjolen med stor K i hus, og lurer veldig på hvordan jeg skal klare å vente 2 1/2 år med å ha den på meg 🙂 Det vil si…jeg må jo ha den på meg når jeg skal prøve med underskjørt, og jeg må ha den på meg når jeg kommer meg til sydamen for de siste endringene, så den får ikke vært helt i fred 🙂
Det verste er vel egentlig at jeg har så fryktelig lyst til å vise den til Eileif, men det er fy-fy! 😉