Når mamma og jeg kom bort til kirken, var det fortsatt folk på utsiden, så vi kjørte bort til innkjørselen til et hus og ventet litt. Både mamma og jeg er jo kjent for å være tidlig ute, så det forundret meg egentlig ikke 😉 Men til slutt begynte folkene å trekke inn i kirken, og vi kjørte bort og jeg fikk stablet meg ut.
På utsiden ble vi møtt av vår toastmaster, som kunne fortelle at det hadde blitt en endring i kirkeprogrammet. Årsaken var denne organisten vår som til tross for vår telefonsamtale på morgenen ikke hadde klart å få med seg at det var to solosanger som skulle synges, så han hadde bare tatt med seg notene til den ene sangen. Jeg kjente at jeg på ingen måte trengte det akkurat da, og jeg er fremdeles fryktelig irritert og lei meg for at vi ikke fikk høre Eileifs niese synge den ene av de to sangene.
Her er uansett kirkeprogrammet. Det var ikke blått, det var helt hvitt med sort tekst, men av en eller annen grunn ble de blå på bildene. Forsiden:
Det er ikke mulig å trykke på bildene for å få de større, så jeg skriver også teksten for dere.
Kjersti og Eileif
Søndre Enningdalen kirke
18. juni 2011 kl. 1400
Innsiden:
Inngangsmarsj
Mendelssohns Bryllupsmarsj
Solosang ved Linda Henriksen: “Bridge Over Troubled Water” (som det da ikke ble noe av).
Inngangsord
Salme nr. 699 “Kjærlighet fra Gud”
Skriftlesning
Salme nr. 698 “Å leva, det er å elska”
Tale
Ekteskapsinngåelse
Overrekkelse av ringer
Forbønn
Solosang ved Linda Henriksen: “The Colour Of My Love”
Velsignelse
Utgangsmarsj
Nordraak – Purpose
Baksiden:
Prest: Reidar Finsådal
Organist og pianist: Svein Anders Aasen
Forside: originaltegning av arkitekt Dag Borge
Jeg måtte bare riste av meg irritasjonen, for jeg ville jo ikke komme inn i kirken, sur som ei padde. Og plutselig gikk det opp for meg at nå står jeg her, jeg var akkurat i det øyeblikket som jeg har vært mest nervøs for, nemlig når klokkene begynte å kime. Ytterdørene var åpne, innerdørene var lukket, og jeg visste at på andre siden av dørene var min kjære, som snart skulle bli min mann. Mamma og jeg tok hverandre i hånda, og klarte å se på hverandre og smile uten at tårene fikk noe utløp:
Nå var jo selvsagt ikke jeg inne på dette tidspunktet, men bilder fra det har jeg jo fått. Og her sitter en spent brudgom med sin forlover, før de blir gjort oppmerksom på at forloveren skulle sitte bak:
Og så kom de første tonene på orgelet, den fineste bryllupsmarsjen jeg vet. Sommerfuglene i magen vokste til forhistorisk størrelse, og jeg rakk å trekke pusten raskt et par ganger før dørene ble åpnet.
Alle råd jeg hadde lest og hørt om å holde buketten så lavt som mulig var ute av mitt hode, jeg bare konsentrerte meg om å gå, å smile og å prøve å holde fokus på min kjære.
Vi hadde bestemt oss og blitt enige med presten om vår egen vri, så Eileif kom ned trappen og tok over armen min der.
Så satt vi kursen mot venstre. Både Eileif og jeg har mistet mennesker som betyr mye for oss, og vi ville markere dette ved å tenne lys for de.
Så kom vi oss på plass. Jeg synes det neste bildet er litt morsomt, for jeg er veldig konsentrert i salmesyngingen, mens Eileif sitter og smugtitter på meg. Søte kjæresten min 🙂
Presten holdt en fantastisk tale til oss. Den var morsom, den var personlig og den var koselig. Jeg visste jo at vi hadde fått en flott prest, men jeg er allikevel så glad for at det ble humor og latter underveis!
Så var det store øyeblikket kommet! Vi reste oss, mamma byttet plass og Cecilie fikk overta buketten. Eileif fikk sine to spørsmål:
Og han svarte JA på begge to 🙂
Jeg fikk mine spørsmål:
Og jeg svarte selvsagt også JA på begge to 🙂
Vi ga hverandre hendene på det:
og ble erklært for rette ektefolk. En utrolig spesiell følelse!
Så var det tid for overrekkelse av ringer, og det ble en humoristisk affære. Jeg liker nemlig at ringene mine sitter litt stramt, så stakkars Eileif slet lenge med å få ringen på fingeren min:
Det var mye lettere å sette ringen på hans finger, og etter kraftanstrengelsen fikk vi lov til å gi hverandre vårt første kyss som mann og kone:
Så fikk vi nydelig solosang av Linda. Vi er begge så takknemlige for at hun ville synge for oss!
Etter velsignelsen og gratulasjoner fra presten, var det klart for å ta våre første skritt sammen som mann og kone. Cecilie hadde ordnet slepet på kjolen, og Eileif og jeg tittet på hverandre. Jeg husker ikke nøyaktig hva vi sa, men det ser ut som om det var noe sånt som “klar ferdig gå!” 😉
Ser ut som om Eileif har falt ut litt her, tror han bare er konsentrert 🙂
De nygifte er omgitt av kjærlighet:
Vi sto i våpenhuset og tok imot gratulasjoner. Det var utrolig moro å endelig få lagt merke til alle som var kommet for å se på oss, for jeg må ærlig innrømme at jeg fikk ikke så mye med meg når jeg gikk inn og mens jeg satt ved alteret. Og når det også dukket opp personer jeg ikke hadde ventet å se der, og som jeg ikke har sett på årevis, da ble jeg riktig rørt!
Ut på kirketrappen i strålende solskinn bar det. Ikke det beste været når man har på seg en hvit kjole, for den blir jo totalt utvisket i det sterke lyset, men himmel og hav, jeg var bare lykkelig for at det ikke regnet!
Og det var selvsagt obligatorisk med et kyss (eller ti!) 🙂
Både Eileif og jeg trengte en røyk før vi skulle sette oss i bilen og bli fraktet til Elgåfossen for fotografering 🙂
Og den lekre bilen var den samme lekre bilen som hentet meg på utdrikingslaget:
Vielsen var rett og slett fantastisk! Mye smil og latter, vakre ord og vakker sang, høytidelig og stemningsfullt. Så nært perfekt som det går an å komme, det eneste som manglet var den første solosangen.
Nå skulle vi avgårde til det som viste seg å bli nesten to timer med mer latter, humor og stive smilemuskler 🙂
