Jeg har de siste ukene egentlig ventet på utdrikningslaget. Alle har vært utrolig flinke til å ikke røpe noe, men jeg begynte å fatte mistanke om torsdag. Fredag leste jeg en halvveis avslørende ting på Facebookveggen til min forlover, lørdag morgen spurte Eileif om han skulle gi Nairo så og så mye mat på kvelden (istedenfor å spørre om vi skulle gi han osv), og klokka 11 på lørdag skrev min forlover det som bekreftet det hele for meg på sin Facebookstatus. Selv om jeg da hadde spankulert fra vindu til vindu i et par timer allerede, så startet virkelig gåinga frem og tilbake da 😉
Vi har et vindu i stua som vender i den retningen hvor biler fra by’n kommer hitover, og så har vi kjøkkenvinduet som vender mot innkjørselen og gårdsplassen. Plutselig ser jeg en nydelig hvit amerikaner komme kjørende mot oss og det så ut for meg som at den blinket inn hit, men når jeg kom til kjøkkenvinduet, kjørte den bare videre. Jaja, det kjører jo så mange amerikanere her oppe uansett. Men et par minutter senere hører jeg en motordur fra gårdsplassen, og der står jaggu den skjønne bilen! Inn kommer Cecilie og hun leser da opp et brev til meg hvor jeg får beskjed om å slappe av, være spontan (jeg???) og kose meg. I tillegg fikk jeg beskjed om hva jeg skulle ta på meg og ha med meg av mine egne klær. Jeg gjorde som jeg fikk beskjed om, sa hadet til guttene og satt meg i bilen.
Mot by’n bar det, og skravla gikk i ett. Den kjempekoselig sjåførdamen deltok i samtalen og kjøreturen i en Wildcat ’66 gikk egentlig altfor fort. Vi ble satt av på parkeringsplassen på festningen, og der ventet S, A, H, C og E. E hadde syklet fra Sarpsborg til Halden! Sporty til tusen, flinke jenta! Det var en del vind om lørdag, men vi fant oss et litt skjermet sted mellom festningsmurene og inntok en koselig lunsj som for mitt vedkommende besto av roastbiff- og potetsalatbaguette med cola til. Dette fordi jeg ifølge Cecilie mer eller mindre alltid spiste det i lunchen når vi gikk på videregående sammen 😉
Så gikk S og A. Halvpanisk spurte jeg om de kom tilbake, og ja, det forsikret de meg om at de skulle gjøre. E satt seg på sykkelen for å sykle til basen, noe jeg oppdaget straks var barnehagen hvor Cecilie og S jobber, H, C, Cecilie og jeg satt oss i bilen til C og kjørte dit. Så ikke noe til S og A, men plutselig dukker M opp! Veldig koselig at hun kom, og så kom E R (må bruke første bokstav i etternavnet hennes også, sånn at dere ikke blander de to E’ene) også! 8 jenter hadde hatt mulighet til å dele dagen med meg, så utrolig moro!
Champagnen ble sprettet, og jeg fikk i meg et par slurker. Champagne har aldri vært en favoritt hos meg, egentlig er jeg ikke spesielt glad i alkohol generelt, men jeg klarte i løpet av kvelden å få i meg et halvt glass champagne og to glass Pisang Ambon med 7Up.
Så fikk jeg beskjed om at jeg skulle på “geocaching”-tur. En av tingene jeg måtte pakke hjemmefra var GPS’en, og så fikk jeg koordinater til det første jeg skulle finne. GPS’en førte meg til toppen av Rødsfjellet, og på paviljongen der fant jeg en ziplock-pose med noe oppi pluss to små bøtter med lange tråder festet til seg. Disse bøttene skulle jeg altså gå på, noe som viste seg å være lettere enn jeg trodde frem til vi kom til en nedoverbakke 😉 Fikk nye koordinater og fant en ny ziplock-pose med mer oppi. Nok en gang nye koordinater, men her var det noe som sviktet, for de førte meg til feil sted. Etter mye leting og litt konferering med S og A, fant vi til slutt den posen også, og nye koordinater førte oss til siste pose. Så skulle jeg egentlig få et sett koordinater til, men fikk istedenfor beskjed om å gå inn på barnehagen igjen, og der inne møtte jeg S og A, pluss T-E, den gamle dansepartneren til Cecilie.
Min første tanke var at han skulle ha dansekurs med meg, men så fikk jeg øye på et belte fullt av sminkekoster han hadde rundt livet, og skjønte da at jeg skulle sminkes! Men først fikk jeg åpne den ene ziplock-posen, og i den lå det en rosa t-skjorte og rosa Hello Kitty-sokker. Jeg som aldri bruker rosa skulle omvendes 😉
Så var det bare å ta plass i stolen, og T-E, som er representant for et sminkemerke jeg nå ikke husker navnet på, satt i gang med primer og concealer og pudder og rouge og jeg vet ikke hva. Til og med punktvipper fikk jeg limt på, har aldri hatt så lange og fine vipper jeg! Så satt han igang med å krølle håret mitt med slettetang, og like før han var ferdig med det, åpnet han en av de andre ziplock-posene, siden det i den visstnok lå noe jeg skulle ha i håret/på hodet. Og joda, han fikk jo festet det også gitt:
Mette-Marit-hatt ble vi enige om at det var 😉
T-E takket for seg, og vi fikk tid til litt røyking og te-/kaffe-drikking pluss nydelige muffins. Så samlet vi oss inne igjen, og der fikk jeg overrakt et nytt ark. Første oppgave på den var å komponere en 3-retters meny for oss 9 som maks skulle koste kr. 1250,-. Nå lager jo Eileif og jeg ukesmenyer hver uke, men jeg følte meg ikke helt på trygg grunn allikevel. Greit å finne noe litt enkelt å lage og som ikke ville ta hele kvelden, men som så mange som mulig likte. Med god hjelp fra de andre og litt hjelp fra Google, endte vi opp med hjemmelaget blomkålsuppe til forrett, kylling med bacon, champinjong og ovnsbakte potetbåter med krydder til hovedrett, og vaniljeis med jordbær, hakket stratos og jordbær dyppet i sjokolade til dessert.
Neste utfordring på arket var at når vi alle skulle dra for å handle dette, så måtte jeg hente minst 3 av ingrediensene fra andre kunders handlevogner. Og det var vel ikke det jeg akkurat gledet meg mest til 😉 Men før vi dro fikk jeg pakke opp de to siste ziplock-posene, og i de lå det en kosedress, også i rosa, pluss halssmykke, armbånd og øredobber 😉 Så var det bare å ta utfordringen på strak arm, og iført Cecilies rosa jobbgummistøvler, sånn bare for å gjøre antrekket komplett, så kjørte vi ned til Rema.
Fra første sekund begynte jeg å sjekke handlevognene til kundene, og så fort at et voksent par hadde et blomkålhode i sin vogn. Jeg forsøkte å pent si unnskyld for å få oppmerksomheten deres, men de ville ikke høre. Så Cecilie steppet inn, forklarte kort situasjonen og overlot ordet til meg. Jeg la ettertrykkelig vekt på at de ikke skulle betale blomkålen for meg, bare gi meg den og så hente en ny til seg selv, og det gikk de med på! Følte meg ordentlig lykkelig da gitt! 😉
Fortsatte handlingen, og fikk øye på en mann som hadde en kurv jordbær i sin vogn. Denne gangen klarte jeg å få hans oppmerksomhet selv, og jaggu ga han meg jordbærene! Så fant jentene og jeg ut at vi skulle ha salat til hovedretten, og når jeg kom tilbake til frukt- og grønt-avdelingen, møtte vi en gammel klassekompis av meg som heldigvis hadde en isbergsalat! Lykken var fullkommen når han, som forøvrig er kokk, ville overlate den til meg:
Vi kom oss til kassa og jeg fikk pratet meg til gratis handleposer, før vi dro tilbake til barnehagen. A, S og M holdt på å kjøre fra E mens hun lastet inn varer i bilen til A, heldigvis måtte ikke A rygge, så det ble bare moro 😉
Tilbake på barnehagen ble vi delt inn i grupper på 3, hvor en hadde ansvar for forrett og borddekking, en (inklusive meg) hadde ansvar for hovedrett, og en hadde ansvar for dessert og borddekking. Det endte opp med at de fleste hjalp hverandre siden vi egentlig hadde fler hender enn vi trengte til matlagingen. Men det var utrolig koselig, og maten ble fantastisk!
En ny runde med te og kaffe og røyking etter maten. Skravla gikk på oss alle, alle kom godt overens, og det var mye latter og gøy hele kvelden. Utrolig koselig!
Etter litt ommøblering var det tid for gaver, og jeg skulle da gjette hvem som hadde gitt hva. En av gavene var jeg veldig usikker på, og en annen måtte jeg til slutt gjette på etter å ha ment feil to ganger, men ellers gikk det over all forventning. Jentene hadde vært flinke til å finne på ting som hadde betydning for mitt forhold til de, og dermed var det ikke så vanskelig å finne ut hvem som hadde kjøpt hva:
Etter litt mer skravling dro Cecilie frem et ark med spørsmål om forholdene her hjemme i vårt hus. Litt forskjellige typer spørsmål, alle med 3 svaralternativer, og resultatet skulle fortelle meg om jeg var et godt koneemne. Jeg synes vel kanskje ikke jeg er det selv, men det var det som ble konklusjonen, og siden Eileif fremdeles ikke har avlyst bryllupet, så synes vel han det også 😉
Rundt kl. 0130 brøt de første opp, og kl. 0215 ringte Cecilie etter taxi til oss. Låste meg inn hjemme kl. 0300, og etter en liten kamp på badet for å få av meg sminken og Mette-Marit-hatten, kom jeg meg i seng en halvtime senere. Fler bilder enn disse tre har jeg ikke, men jeg legger ut fler når jeg får de.
Først og fremst vil jeg takke S, A, H, C, E, M og E R for at de hadde mulighet og lyst til å være med. Så vil jeg takke T og S A for å tenke på meg denne dagen på hver deres måte. Og så vil jeg takke Cecilie for å ha arrangert og planlagt dagen. Jeg hadde et fantastisk utdrikningslag som jeg storkoste meg i, selv om dere klarte å få meg rimelig spent hver gang jeg skulle gjøre noe nytt eller få en ny oppgave 😉 Jeg er evig takknemlig for at dere er mine venner, og jeg er stolt over å kunne kalle meg deres venn. Takk!
