Jeg har i lengre tid, når noen har spurt om når bryllupet er, svart hvor mange måneder og dager det er igjen, og avsluttet setningen med “Men jeg teller ikke altså” i en humoristisk tone. Det å planlegge et bryllup i så lang tid har gjort at jeg ikke har følt noe behov for å telle, og jeg har ikke på noe tidspunkt følt at vi har hatt dårlig tid.
Om onsdag som var, var det 1 måned igjen. Om lørdag som var, var det 4 uker igjen. Og nå skal jeg love dere at jeg teller! Bryllupsstresset har truffet meg mitt i fleisen, og jeg kjenner at jeg har veldig vanskelig for å slappe av. Det kverner hele tiden ett eller annet i hodet mitt, alt fra punkter jeg må ha med i talen og om jeg har kontroll på at alle uten egen bil kommer seg til kirken og videre til Bøkevangen, til hvor vi skal plassere Nairo den helgen og om det finnes noen som kan dampe kjolen min slett uten at jeg må betale en halv formue. Det er 3 uker og 5 dager igjen! Kjennerjegbliraldrisålitestressa…
Men jeg teller også fordi det er 3 uker og 5 dager igjen til jeg skal gifte meg med min kjære, med min samboer og min beste venn. Og det er en god følelse det! 🙂
