Forrige uke var min forlover på kjolejakt og fant 3 kjoler på Solbruden som hun ville jeg skulle være med og se på. I dag hadde jeg fått tatt avspassering fra kl. 1150, og møtte Cecilie der like etterpå. Jeg har ikke lagt noen føringer på hva hun skal ha på seg, bortsett fra at hun helst skal styre unna hvitt og sort, logisk nok 🙂
Først tok hun på seg den ene lilla kjolen hun hadde funnet, og den var absolutt en suksess. Jeg likte både form og farge på den, men hovedsaken for meg er at hun skal føle seg komfortabel og vel. Så tok hun på seg den blå kjolen, men den lilla beholdt 1. plassen. Den andre lilla fant hun ikke igjen, men vi sendte damen som driver butikken på leting nedover i kaoset av hengere, og hun kom tilbake med først en nougatfarget kjole. Veldig lekker i form og snitt, men fargen fungerte dessverre ikke.
Neste kjole ut var en petroleumsfarget kreasjon som vi begge falt for, men Cecilie følte seg ikke helt vel med fargen. Hun prøvde så den samme kjolen i en lilla variant, noe hun følte seg mer vel i umiddelbart. Men bare for å få en annen variant på også, tok hun på seg den grå utgaven, og denne seilte umiddelbart opp og delte 1. plassen sammen med den første lilla.
Siden fargene i bryllupet er burgunder og sølv, ville jeg gjerne se henne i en burgunder kjole også. Fant ingen som var nøyaktig slik hun ville ha den i snittet, men hun prøvde på en todelt sak med skjørt og korsett. Skjørtet falt ikke helt i smak hos meg, men korsettet var nydelig. Med Cecilie var det vel egentlig omvendt, men vi var enige i at fargen var vakker på henne.
Etter litt grubling havnet hun allikevel på den grå kjolen, og den la hun inn depositum på. En utrolig vakker kjole på ei nydelig jente, og gråfargen står perfekt til våre innslag av sølv. I tillegg vil den også stå fint til alt i burgunder, så går hun for denne, blir hun utrolig fin! Med de lekre skoene hun kjøpte i høst og en sølv-veske blir dette helt strålende!
Når hun skulle betale depositumet, pekte hun på en korktavle på veggen som var full av strømpebånd. Det har jo vært et stressmoment for meg, for de jeg har funnet tidligere som jeg har likt, har kostet kr. 200,- på nett. Jeg vil ha to strømpebånd, ett som jeg skal ta vare på og ett som Eileif skal dra av meg og kaste til de single mannlige gjestene (såvidt jeg vet har vi ingen single menn på gjestelisten, så det kan jo bli interessant), men å betale kr. 200,- pr stk for strømpebånd var ikke aktuelt. Jeg har tittet på vanlige enkle strømpebånd til betraktelig lavere pris også, men de har ikke vært fine.
Så bare for å få huket av nok en ting på to-do-lista, tenkte jeg umiddelbart at jeg skulle finne meg to bånd. Fant den som skal ut til gjestene umiddelbart, og Cecilie ville kjøpe den til meg. Fant så den som jeg skal beholde, og innen jeg rakk å ta opp lommeboka, hadde hun jaggu kjøpt den også. Snille, snille forloveren min! Tusen takk!
Bilder av båndene får dere selvsagt ikke, for Eileif skal ikke se de 😉 Men hvis jeg ikke har tenkt feil nå, så har jeg something old (mammas veske), something new (kjolen), something borrowed (mammas veske) og something blue (strømpebånd). Yay! For det er lov at én ting representerer to ting, ikke sant?
Denne helgen må jeg bare ta meg sammen og sette igang med bordkort/menyer/sanghefter. Selv om jeg ennå ikke helt klarer å forstå at det er under 3 måneder til den store dagen, så må jeg få satt igang slik at det ikke blir totalt kaos når det er 3-4 uker igjen. Så innimellom hundetrening, blogging, turgåing, husmorsyssler og forhåpentligvis avslapping, skal jeg nok få tid.
God helg!
